Når du har skrevet ned spørsmålene dine i LectureQ, er det på tide å finne svarene. I dag kommer de som oftest fra en samtale med KI. Problemet er at det samme spørsmålet gir ulike folk svært ulikt utbytte. Denne veiledningen viser hvordan du utgjør forskjellen, i samme rekkefølge som i LectureQ (spørsmål → svar → det jeg har lært).
Ferdigheten denne veiledningen vil bygge opp, på én linje:
Å gjøre spørsmålene dine til ‘etterprøvd kunnskap’ sammen med KI.
— Det handler ikke om å få svar, men om å stille spørsmål ved svaret du får, og gjøre det til ditt eget.
Ett spørsmål, én samtale. Stapper du flere spørsmål inn i samme samtale, blandes svarene, og etterpå er det umulig å holde orden på dem.
Et spørsmål som er skrevet ned i farten i en forelesning, er som regel uklart. Et uklart spørsmål gir et uklart svar. Ikke be om svaret med en gang – skriv om spørsmålet først.
Her er et spørsmål jeg skrev ned i farten i en forelesning. Det er fortsatt uklart.
"{spørsmålet nøyaktig slik det står i LectureQ}"
Skriv om spørsmålet til 3 spørsmål som kan besvares.
Legg til én linje for hvert om hva jeg kan gjøre når jeg vet svaret.
Ikke svar ennå – vis bare de omskrevne spørsmålene.
▸ Når du får en versjon du liker, endrer du teksten i spørsmålet i LectureQ til den. Det er en investering i ditt fremtidige jeg.
KI vet ikke hvor mye du kan. Bare ved å legge til hvor spørsmålet kommer fra / hva du kan nå / hvilken form du vil ha på svaret blir svaret mye bedre. Alle tre står allerede i appen.
[Spørsmålet mitt]
{det pussede spørsmålet}
[Sammenheng]
- Hvor det kommer fra: {Navn på forelesningen} / {notatet i tidsblokken på det tidspunktet}
- Hva jeg kan nå: {«Hvor jeg er nå» under Læringsstatus}
- Hvor jeg vil: {«Hvor jeg vil være til slutt» under Læringsstatus}
[Svaret jeg vil ha]
1) Kjernesvaret på 3–5 linjer
2) Ett avsnitt om hvorfor det er slik
3) 1–2 punkter der jeg sannsynligvis har misforstått noe
4) Det minste eksempelet eller eksperimentet jeg kan prøve selv
Marker hva som er sikkert, og hva som er gjetning. Si ifra hvis du ikke vet.
▸ Her finner du sammenhengen: Visning → Læringsstatus i verktøylinjen og notatet i tidsblokken der spørsmålet ligger.
Et overbevisende svar er ikke et etterprøvd svar. Spør tilbake minst én gang.
Hvilken del av svaret ditt er lettest å ta feil av? - Forutsetningene som må være sanne for at svaret skal holde - Det motsatte synet, eller unntak der svaret ikke gjelder - Hva bør jeg se i for å sjekke det selv i en primærkilde? (navnet på den offisielle dokumentasjonen, spesifikasjonen eller originalteksten)
Opplysninger som versjoner, tall, API-navn og årstall – jo mer konkrete, desto vanskeligere å merke når de er feil – må du alltid sjekke i originalkilden.
Et godt svar viser alltid noe nytt du ikke vet. Det er det neste spørsmålet ditt – og i denne appen et oppfølgingsspørsmål.
Ut fra samtalen så langt: skriv 3 spørsmål om det jeg ennå ikke vet, men burde vite. Ingen forklaringer, bare spørsmålene. Korte og konkrete.
▸ Lim inn spørsmålene i feltet ‘Nytt oppfølgingsspørsmål’ i spørsmålsdetaljene. Da lagres de i hierarkiet opprinnelig spørsmål → oppfølgingsspørsmål, og i Graf ser du hvordan forståelsen din har forgrenet seg.
Kopierer du inn svaret fra KI, har du et notat, men ikke kunnskap. Skriv med egne ord i feltet Svar, og få den teksten vurdert.
Jeg skriver med egne ord hva jeg har forstått.
"{oppsummeringen jeg har skrevet selv}"
Pek på hva som er feil, hva som mangler, og hva som er overdrevet.
Ikke gi en karakter, men vis den omskrevne teksten.
▸ Marker bare det som har kommet gjennom alle disse trinnene, som Løst + Det jeg har lært (★). Listen ‘Det jeg har lært’ under Visning → Oppsummering blir først verdifull når den bare samler det som er silt ut på denne måten.
Oversatt til ferdigheter ser de 5 trinnene slik ut. Begynn med å øve på linjen du er svakest på akkurat nå.
| Dette må du kunne | Du kan … | Du kjenner til / stikkord |
|---|---|---|
| Pusse spørsmålet | skrive om et uklart notat til 3 spørsmål som kan besvares | kjennetegn på gode spørsmål, spørsmål med og uten svar, problemformulering (problem framing) |
| Gi sammenheng | spørre med bakgrunn, ditt eget nivå og ønsket form på svaret | strukturering av prompter, angi rolle, sammenheng og utdataformat, kontekstdesign |
| Etterprøve svaret | spørre etter forutsetninger, moteksempler og primærkilder for å skille ut fakta | hallusinasjon (hallucination), belegg og kilder, falsifisering (falsification), bekreftelsesskjevhet |
| Synliggjøre det du ikke vet | hente nye spørsmål ut av svaret og lagre dem som oppfølgingsspørsmål | metakognisjon, kunnskapshull (knowledge gap), spørsmålstre |
| Feste kunnskapen | skrive det med egne ord, få det vurdert og slå det fast som ‘Det jeg har lært’ | Feynman-teknikken, gjenhentingstrening (retrieval practice), spredt repetisjon (spaced repetition) |
Lagrer du samtalen med KI som Markdown, gjør appen den om til et spørsmålstre (verktøylinjen: forelesningsmenyen → Importer fra Markdown …).
# Denne linjen blir tittelen på forelesningen ## Emne (det første spørsmålet her er det opprinnelige spørsmålet, de neste blir oppfølgingsspørsmål) **Meg** — her står spørsmålet jeg stilte **KI** — her står svaret jeg fikk (gjerne flere linjer, også kodeblokker)
Etter importen har hvert spørsmål fått svaret sitt og er markert som løst. La deretter bare det du virkelig har lært, beholde ★ i Oppsummering, og sett resten på ‘Utelat’. Da blir en hel samtale til listen din over det du har lært.
Ikke be KI om svar – bruk den til å sette spørsmålene dine på prøve. Det er du som stiller spørsmålet, du som tviler, og du som skriver den siste setningen. LectureQ er stedet der den prosessen blir tatt vare på.